En sprelsk mikstur av spilleglede og slapstick-humor blandet med en forkjærlighet for blues, rock'n'roll, hillbilly og annen amerikansk "primitiv" musikk utgjør ryggraden i JB & The Delta Jukes. Likevel snakker vi ikke her om enda en gjeng med støvete museumsvoktere som har gått seg bort i puritanske tvangsnevroser!
Tvert imot: Jørn Bastiansen og hans edsvorne menn har brukt de siste årene på å utvikle et særegent uttrykk som uaffektert binder sammen alt fra deltablues til gamle griseviser med sjangere som garasjerock og psykedelia. Og som om ikke det var nok, bandet akter å framføre store deler av sitt repertoar på stadig mer obskure, hjemmesnekra instrumenter : Luftekanaler, møkkagreip, bensinkanner, steikepanner og jeg vet ikke hva.
Låter av avdøde trubadurer og loffere som Skip James, Gus Cannon, RL Burnside og Jimmy Tarlton revitaliseres uærbødig, men med et glimt i både høyre og venstre øye. Dessuten trekker Bastiansen & co veksel på en stadig voksende haug selvskrevet materiale i samme ånd. Temaer som brennevin, utroskap og gjeld ser ut til aldri å gå av moten. "The more things change, the more they stay the same", for å sitere en eller annen klok gubbe...
Bandets to første skiver - Bo-weavil blues og Riding in the moonlight - har blitt godt mottatt av både publikum og kritikere. Ja, begge har til og med blitt snurret på landsdekkende radiokanaler opp til flere ganger. Bandets kommende skive på Blue Mood Records er spådd en minst like lysende framtid, der denne bekrefter at JB's herreorkester mer enn noen gang både løfter hatten høflig og peker nese i alle retninger samtidig.
Kort sagt: Om ikke JB & The Delta Jukes har funnet opp det musikalske kruttet på nytt, får de det stadig til å smelle når du minst aner det!
